Bystrand Lungegårdsparken

En pustende lunge med en sterk ryggrad

Visjonen for konkurranseforslaget til Bergens nye bystrand og Lungegårdspark var å lage en grønn pustende lunge med en sterk ryggrad som kan bære Bergen inn i en ny og fremtidsrettet tid, hvor samspillet mellom oss og naturen er essensielt. Gangveien gjennom parken; «Ryggraden» står seg over tid og er som en bølge med puls, som flo og fjære. Den kan gi byen kraft der den strekker seg inn og ut over land og vann. Parken, som en ny felles lunge med tråder og forgreininger ut i landskapet og inn i sentrum, mot byfjellene og ut i Puddefjorden. Gangveier, stier, bekker, vann og vegetasjon binder Lungegårdsparken sammen med byen og omkringliggende landskap.

Det er både stedets historie, plassering og opprinnelse som gir parken identitet, men også fremtiden. «Ryggraden» gir en tydelig og sterk form, en ny signatur i Bergen som kan oppleves både i og utenfor parken. Innhold og bruk i parken er fleksibelt og kan endres «mens vi går». Parken ble tatt som et nytt ledd i lenken som binder byen sammen på en ny måte og viser veien videre: på veien til noe nytt!

Hovedgangveien gjennom parken, Ryggraden, løftes opp i midten av parken. Dette muliggjør at en arm senere kan strekke seg over på Seiersberget og Fjellsiden slik at land møter vann på nytt. En viktig kobling for hele fjellsiden som får direkte tilgang ned til parken, vannet og naturen. Jernbanesporene ligger som en tung barriere i over 1,5km lengde uten mulighet for kryssing. Bergens sjøfrontstrategi legger også opp til en kryssing her.

Forslaget ønsker å fokusere på urbant landbruk i deler av parken. Både over og under vannoverflaten. Store Lungegårdsvann har allerede i dag et rikt dyreliv. Dette viser kartleggingsrapporter mens «folk flest» tror det er et «dødt vann» med mye forurensing. Puddefjorden er blitt vekket til live igjen etter rensing og tildekking av bunnen. Her er det nå bla hummer. Ved den kommende tildekkingen av store Lungegårdsvann vil vannet få en positiv oppblomstring av maritime arter.  Midt i parken ble de nye byhagene plassert. Kolonihager på land og på vann. Inspirert av Limfjordens blå kolonihager og de nye «bybøndene» som vokser fram på bla grønne Landås og Nordnes. Tang og tare er hurtigvoksende, lett å dyrke og høste når man har kunnskapen. Skjell kan også dyrkes. Kommunen legger til rette for flytebrygger og blå parsellhagelag kan organiseres etter mange modeller. Kysten rundt Bergen er et matfat for den som vet. Gourmetrestauranter i byen, som Lysverket og Bare, drar allerede ut og høster til sine gjester. Dette er bynært,

Med små tidevannsdammer som den opprinnelige parken også hadde før, er ønsket å lage spennende steder for både mennesker og dyr som også er fine steder for læring. Ved å tilgjengeliggjøre og synliggjøre livet i vannet gir det plassen et mangfold av opplevelser. I overgangen mellom land og hav tilrettelegges det for flere hjemmehørende naturtyper hvor fisk, fugl, sjøanemoner, krabber, tang og tare har sin plass. Med tilgang til små brygger ved tidevannsdammene kan vi lære om den produktive parken og dens økosystemer både over og under vann og blir et sted for undring og oppdagelse.

Et stort nytt lekeareal er også del av forslaget – lekeplassen som sentrum har savnet lenge. Lekeplassen spiller på parkens konsept om natur og læring. Lekeapparatene er store dyr som finnes i norsk bynatur med lek tilpasset barn i alle aldre. Ender som vandrer ved overvannsdammen for rutsjing og klatring, lange strå er hinderløype, store eikenøtter sammen med et digert ekorn i eikeskogen er lekeapparater, store frosker hopper ved den lille elven og tretopphytter er plassert i furuskogen. Naturen trekkes inn og gir mulighet for lek langs bekken og i skogen.

I sør reetableres sjøbodene som kommunen måtte ta ned da nye jernbanespor og Bybanen tok plass. Bedene er plassert på den nye Bybaneplassen. I bodene kan det være kajakkaktivitet med lett tilgjengelighet for frakting og god kontakt med sjø med flytebrygger foran.