Steinbelegget og ristene med diktet til Laila Stien ligger som en refleksjon og ettertanke på det tunge arbeidet som er gjort og hva som skal til. Nå ser man at man må være sterk, men formbar, for å komme i mål.
De vet hva de bygger
de er med
Løfter sammen
Har en pakt, et språk, en puls, en samklang
De får det til
Det vokser, sprenger grensene for alt de har tenkt
Når Havmannplassen kommer på plass i august håper vi at prosjektet med sin bygde form og diktets egen poesi kan gi den helheten vi ønsket å formidle.