Det var helt essensielt å få en sentral lokalisering, spesielt for brannbåten. Vi foreslo derfor enden av Nordre Nøstekai som egnet sted. Denne ville da ha god tilgang til bl.a Solheimsviken, Vågen, Skoltegrunnskaien, Skuteviken og Sandviken.
Med et variert og sammensatt nabomiljø som inspirasjon – var både eldre trehus, haller og parabolantenner m.m visuelle aktører en skulle forholde seg til.
Formen ble enkel. Sammensatt av en bue – som en krum rygg mot vær, vind og sjø – støttet opp av en lang skrå vegg som lander trygt inn på kaien. Denne avslutter mot et kraftig betongfundament med samme skrå vinkel.
Bygget har nokså tette flater – med smale vinduer kun langs ytterkanter i flatene. Dette for å fremheve enkle linjer – óg på kveldstid ved at lys siver ut her.
Bygget er bygd opp av 5 ”stålgrinder” på fundament. Disse består av en kobling mellom en buet gitterdrager og en skråstilt HEA bjelke. Sekundært ligger IPE dragere og låser det hele med nødvendig kryss i topp.
Opprinnelig var bygget tenkt med aluminiumsplater (alt. Sibirsk lerk).
Bygningsmyndighetene var skeptiske til aluminium og holdt derfor en knapp på lerka. Etter endel diskusjonsrunder i treindustri- og treforskningsmiljøer ble det anbefalt å bruke en lovlig kreosotbehandlet kledning p.g.a at bygget skulle stå i sjøen. Denne vil med tiden bli lysere. Vindus- og sjalusifargen er inspirert av det ”bergenske sjøbad”.